Spørsmål og Svar

Hvorfor bør man være imot hvalfangst?

Dyr føler smerte og frykt på samme grunnleggende måte som oss selv, og de kjemper for sitt liv som vi ville ha gjort (1). Man har ingen logisk grunn til ikke å ta hensyn til disse evnene hos andre dyr. Norge trenger ikke hvalfangsten - tvert imot kosten fangsten samfunnet flere millioner hvert år. Hvalfangerne krenker hvalenes vitale interesser - behovet for å unngå smerte og frykt og for å opprettholde livet - i et forsøk på å tjene penger på unødvendige produkter under begrunnelsen av at det er en “tradisjon” (2).

Les mer om hvalfangst fra hvalens perspektiv her.

Er hvalfangst mindre “human” enn andre måter å ta livet av dyr på?

Så godt som alle drap av dyr involverer smerte for dyret - det gjør vondt både å få strømstøt på slakteri, bli skutt i skogen eller bli sprengt eller skutt i hjel i havet. NOAH bekjemper alle former for nedslakting av dyr for profittformål, og setter ikke ulike dyrs lidelse opp mot hverandre.

Ikke desto mindre er det noen særegne trekk ved hvalfangsten som man bør være klar over: Fangstmetodene som brukes kan ofte skade dyrene istedenfor å drepe dem og kan forårsake langvarige lidelser. Risikoen for dette er stor under den kommersielle fangsten, hvor fangstmannen ofte har kun sekunder til å sikte og hvor havforholdene gjør det vanskelig å treffe målet (3). Hvalene er også vitne til at andre dyr slaktes. De fleste kjønnsmodne hunnhvaler er drektige når de blir jaktet på, og noen er høydrektige. Det er heller ikke utelukket at noen hunnhvaler kan være i følge med diende unger. I følge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngeltiden (4), men dette blir ikke tatt hensyn til når det gjelder hvalfangst.

Les mer om den norske hvalfangsten og fangstmetodene som brukes her.

Er det “verre” å drepe hval enn å utnytte dyr på andre måter?

Hvis en hvalfanger isteden begynte med burhøns eller pelsdyr oppdrett, er dette selvsagt ikke “bedre” på noen måte. Det finnes dessverre utallige måter for mennesker å utnytte og plage dyr for profittformål, og NOAH arbeider mot all utnytting fordi dyr har rett til sitt eget liv. En hval har like mye rett til å leve sitt liv som andre dyr. De fleste mennesker synes også at man i det minste ikke skal drepe dyr for unødvendige luksusformål. Hvalene drepes for å få et “delikatesseprodukt” - og hvor mange er det egentlig som synes en hvals liv er mindre verd enn enkeltes ønske om å måtte ha akkurat denne rettet på middagsbordet?

Les mer om NOAHs politiske krav her.

Utgjør den mengden fisk som hvalene spiser direkte tap for fiskeriene?

Når det regnes ut hvor mye fisk hvalene spiser, forledes man til å tro at denne fisken ville tilfalle fiskerne, bare hvalene ble ryddet av veien. Imidlertid er samspillet i havet langt mer komplisert enn som så: hvis hvalen blir borte, vil blant andre fiske arter konkurrere med menneskene isteden (5). Men det virkelige spørsmålet burde være: Utgjør den mengde fisk som fiskeriene håver på land direkte tap for miljøet i havet? Svaret på dette er selvsagt ja - fiskeriene har bidratt til krise i flere fiskebestander og påvirket en rekke andre arter som blir tatt som “bifangst” (6).

Les mer om hvalenes økologiske rolle her.

Er hvalfangst “miljøvennlig”?

Når hvalfangerne eller norske myndigheter kaller det miljøvennlig å drive fangst på en allerede sterkt redusert dyreart til tross for at et verdensomfattende forbud er innført, må man spørre hva som er “vennlig” mot miljøet i disse handlingene. Hvalene er en naturlig del av faunaen - det gavner ikke miljøet i havet at hvalene blir drept av mennesker.

Med dagens høye fangsttall kan fangsten derimot risikere å sette vågehvalbestanden i fare - særlig sett i sammenheng med usikkerheten rundt hvordan hvalartene vil klare å takle de store miljøendringene som følger av nåtidens klimaendringer (7).

Les mer om hvalenes fremtidsperspektiver her.

Er det en norsk rett å drive hvalfangst?

Hvalfangst er en måte å tjene penger på for et lite antall nordmenn som er involvert i fangst og produksjon og salg av hvalkjøtt. Det burde ikke være et større nasjonalpolitisk anliggende å beskytte denne næringen enn å sørge for at enhver annen liten butikk, produsent eller næringsdrivende rundt om i landet, får penger i kassa. Hvalfangstnæringen er imidlertid ikke uproblematisk som næring - den baserer seg på at dyr opplever lidelse og blir drept. Og i tillegg går den i mot internasjonale bestemmelser (8).

Visse mennesker har alltid utnyttet både dyr og andre mennesker grovt for å tjene penger - er dette deres rett? NOAH mener at det ikke er noens rett å slakte ned dyr i tusentall for å produsere pels og andre unødvendige produkter for salg. Internasjonale organisasjoner påpeker også at hvalene ikke tilhører Norge -  det er ikke riktig at norske politikere alene skal bestemme over dyr som vandrer gjennom verdenshavene.

Les mer om frovaltningen her.

Hva er hovedproduktet fra hvalfangsten?

Det er hverken reelle behov eller stor etterspørsel for hvalkjøtt i nordmennenes kosthold i dag. Til forskjell fra forbrukere i Japan og Grønland spiser heller ikke nordmenn spekk. Derfor kastes både spekket og skrotten over bord etter at fangstmennene har tatt det de vil ha (9).

Les mer om norsk hvalfangst her.

Er det sant at organisasjoner er imot hvalfangst fordi de “tjener penger” på å være det?

Penger som motiv er faktisk grunnen til at selve hvalfangst drives - hvalfangst er en næring, d.v.s. noe man gjør for å tjene så mange penger som mulig til seg selv. Det er derfor merkelig at hvalfangerne prøver å legge dette motiver over på de som er motstandere av fangsten. I motsetning til fangstorganisasjonene som får støtte til både fangsten i seg selv og sitt PR-arbeid fra staten (10), har NOAH aldri mottatt slik støtte til arbeid mot hvalfangst. I vårt samfunn trenger man penger for å kunne påvirke. Men mens fangsorganisasjoner og andre som utnytter dyr ofte selektivt støttes økonomisk av myndighetene, er NOAH og andre organisasjoner som kjemper for dyrs rettigheter er avhengige av privat støtte fra folk som bryr seg om hvordan vi behandler andre levende vesener. Vi oppfordrer deg derfor til å ta hvalnæringens “beskyldninger” på alvor, og støtte NOAHs arbeid for å fremme respekt for dyr!

Les mer om NOAH her.

Hvorfor drives det hvalfangst?

Det drives hvalfangst fordi noen tjener penger på det - og de som tjener penger på det har så sterk politisk innflytelse at næringen er lønnsom for de involverte til tross for at den ikke er lønnsom i seg selv. Staten finansierer hvalfangsten og viser i tillegg sin støtte til næringen ved å spre propaganda for den norske hvalfangstnæringen gjennom sine nettsider (2).

Les mer om myndighetenes påstander her.

Kilder: (1) Marc Bekoff, “Smile of a dolphin - remarkeable accounts of animal emotions”, Discovery Books, 2000 ; (2) http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.htm; (3) Brakes, P., Butterworth,A., Simmonds, M. & Lymbery, P. (editors), 2004, Troubled waters - a review of the welfare implications of modern whaling activities, published by WSPA, London ;(4) www.regjeringen.no/nb/ dok/lover_regler/Lover/Viltloven.html?id=174116; (5) Gerber, L.R., Morisette, L., Kaschner, K., Pauly, D. (2009). Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield? Science: vol 323, p.880-881; (6) Peter J. Corkeron: Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial. Artikkel i Biology Letters 23 April 2009 vol. 5 no. 2 204-206; (7) Hovelsrud, G.K., McKenna, M. and Huntingston, H.P. (2008). Marine mammal harvests and other interactions with humans, Ecological Applications; (8) Side 5 i http://www.iwcoffice.org/meetings/resolutions/IWCRES47_1995.pdf; (9) http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20060615/en_blodig_affare/; (10) Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, Fiskeridepartementet 2003-2004